Mange lurer p\u00e5 hvordan gjeld blir h\u00e5ndtert hvis man d\u00f8r. Vil da arvtagere m\u00e5tte ta over gjelden og fortsette \u00e5 betale p\u00e5 den? Mange velger \u00e5 sikre at familien skal slippe \u00e5 h\u00e5ndtere gjeld p\u00e5 bolig, for eksempel, hvis man d\u00f8r, og benytter seg derfor av gjeldsforsikring. En av grunnene til at banker sikrer seg i forhold til hvem de gir l\u00e5n til og om de benytter seg av sikkerhet i bolig eller liknende, er at man skal v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 kunne hente inn gjelden som gjenst\u00e5r ved hjelp av eiendelen eller ved hjelp av et krav mot d\u00f8dsboet. Man blir ikke p\u00e5lagt \u00e5 ta imot en arv hvis gjelden er h\u00f8yere enn verdien av eiendelene. Ulempen om man benytter seg av denne muligheten, er at man ikke vil overta noe av arven, men i stedet vil de som har krav mot boet fors\u00f8ke \u00e5 hente ut det som finnes av verdi.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\nDet er derfor ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bekymre seg for om barna eller annen familie skal bli sittende med gjeld, men i stedet s\u00e5 kan man velge \u00e5 benytte seg av de mulighetene man blir tilbudt sent i livet. Mange eldre har tradisjonelt valgt \u00e5 tenke at det skal v\u00e6re s\u00e5 mye som mulig igjen til barna eller annen familie slik at de ikke \u00f8nsker \u00e5 benytte noe p\u00e5 seg selv n\u00e5r de er gamle. Etter et langt liv med innsats i arbeidslivet m\u00e5 man kunne unne seg litt goder n\u00e5r man endelig har fri og selv kan bestemme hvordan man benytter hverdagene. I dag har de fleste unge bedre r\u00e5d enn foreldrene deres hadde p\u00e5 samme alder. N\u00e5r da foreldre blir eldre, s\u00e5 er de fleste godt etablerte og barna har flyttet ut hjemmefra. Da har man ofte god r\u00e5d og trenger ikke n\u00f8dvendigvis verdiene fra arv til foreldrene. Det man da b\u00f8r tenke p\u00e5 i forbindelse med hva som skjer med gjelden n\u00e5r man d\u00f8r, er om barna \u00f8nsker \u00e5 ta over eiendeler fra foreldrene. For eksempel \u00f8nsker man ofte ikke at hus eller hytte forsvinner ut av familien hvis barna har tilknytning til disse.\n<\/p>\n
\nI dag er det ikke noe problem \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n selv om man er eldre, spesielt dersom man har mulighet for sikkerhet i bolig. Selv tilbydere av forbruksl\u00e5n tilbyr sine l\u00e5n i forhold til at l\u00e5net for eksempel er nedbetalt innen man fyller 75 \u00e5r, men ikke alle krever det. Flere tilbyr l\u00e5n lenger enn det. Det er derfor enklere i dag \u00e5 skaffe seg gjeld i h\u00f8y alder, og sjansen er da ogs\u00e5 til stede for at man kan ha mer gjeld enn eiendeler n\u00e5r man d\u00f8r. Arvtagere kan da velge om de \u00f8nsker \u00e5 overta eller ikke.\n<\/p>\n
\nMan m\u00e5 alts\u00e5 ikke arve gjeld. Men man kan ikke velge bort gjeld for \u00e5 arve eiendeler. Man m\u00e5 enten arve hele d\u00f8dsboet, eller frasi seg hele arven. Hvis man da velger \u00e5 ikke arve gjeld, s\u00e5 betyr det ogs\u00e5 at man for eksempel sier fra seg hytte eller hus. L\u00e5ntilbyder vil da hente ut de verdiene de kan fra boet, og resten av gjelden vil bli regnet som tap for l\u00e5ntilbyder.\n<\/p>\n
\nHvis man er enslig og ikke har eiendeler som man \u00f8nsker at arvtagere skal overta, s\u00e5 har det med andre ord ikke s\u00e5 mye hensikt med gjeldsforsikring mot d\u00f8d, men gjeldsforsikring dersom man blir uf\u00f8r, kan v\u00e6re verdt investeringen. Har man derimot familie og \u00f8nsker at de ikke skal m\u00e5tte selge bolig eller liknende fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 beholde det hvis man d\u00f8r, s\u00e5 er det lurt \u00e5 vurdere gjeldsforsikring slik at gjelden slettes og familien kan beholde eiendelene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mange lurer p\u00e5 hvordan gjeld blir h\u00e5ndtert hvis man d\u00f8r. Vil da arvtagere m\u00e5tte ta over gjelden og fortsette \u00e5 betale p\u00e5 den? Mange velger \u00e5 sikre at familien skal slippe \u00e5 h\u00e5ndtere gjeld p\u00e5 bolig, for eksempel, hvis man d\u00f8r, og benytter seg derfor av gjeldsforsikring. En av grunnene til at banker sikrer seg […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-434","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=434"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/434\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":435,"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/434\/revisions\/435"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lanebank.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}