N\u00e5r man skal flytte hjemmefra for \u00e5 studere, s\u00e5 er det mange ting \u00e5 tenke p\u00e5, og mye av dette koster penger. Frem til man skal begynne p\u00e5 universitet eller h\u00f8gskole s\u00e5 har mange bodd hjemme og de m\u00e5 derfor tenke p\u00e5 alt som trengs for \u00e5 bo p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det er mye man tar for gitt n\u00e5r man har bodd hjemme hele livet. Alt man benytter for matlaging og annet har foreldre allerede skaffet, og man tenker ofte ikke over at man bruker det. N\u00e5r man da flytter for seg selv, s\u00e5 trenger man alt fra gafler og kniver til seng og madrass. Og \u00f8nsker man noe underholdning i heimen, s\u00e5 trenger man tv eller et musikkanlegg. I utgangspunktet h\u00f8res det ikke ut som det vil koste s\u00e5 mye, men selv om man kj\u00f8per billig, s\u00e5 vil mange sm\u00e5bel\u00f8p til slutt bli st\u00f8rre bel\u00f8p som ikke alle har spart nok penger til. Da kan det v\u00e6re praktisk \u00e5 l\u00e5ne penger som student. I Norge er vi heldige og har muligheten til \u00e5 l\u00e5ne penger til studiet fra Statens L\u00e5nekasse. Dette dekker det meste man trenger fra dag til dag, men det er ikke beregnet for alle investeringer som trengs med en gang man flytter, som for eksempel alle sm\u00e5ting man trenger i leiligheten og ogs\u00e5 til depositum for \u00e5 f\u00e5 leid et sted \u00e5 bo.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\nFor \u00e5 l\u00e5ne penger som student, kan det v\u00e6re praktisk med et forbruksl\u00e5n for disse sm\u00e5tingene. Ulempen n\u00e5r man skal l\u00e5ne penger som student utenom hos L\u00e5nekassen, er at det ikke finnes mange tilbydere av forbruksl\u00e5n som tilbyr l\u00e5n til personer som ikke er myndige. Men det finnes noen, og de fleste som flytter hjemmefra for \u00e5 studere er fylt 18 \u00e5r slik at de kan s\u00f8ke om et l\u00e5n for \u00e5 hjelpe med disse tingene. Det finnes ogs\u00e5 noen som f\u00e5r den hjelpen de trenger av foreldre og familie for \u00e5 betale for disse tingene, men dette gjelder p\u00e5 langt n\u00e6r alle. De som ikke har det som trengs, kunne trenge hjelp i form av et forbruksl\u00e5n for \u00e5 betale for det viktigste man trenger for \u00e5 flytte for seg selv.\n<\/p>\n
\nDe fleste tilbydere av forbruksl\u00e5n har en aldersgrense for at man skal kunne l\u00e5ne penger hos dem. Grunnen til dette er at de \u00f8nsker at l\u00e5ntagerne er myndige slik at de kan f\u00f8lge opp eventuelle uteblitte betalinger juridisk og f\u00e5 tilbake pengene. Ingen l\u00e5ngivere \u00f8nsker \u00e5 tape penger, s\u00e5 selv om de da \u00f8nsker \u00e5 legge til rette situasjonen s\u00e5 bra som mulig slik at du velger dem som tilbyder, s\u00e5 \u00f8nsker de \u00e5 f\u00e5 tilbake pengene sine. Derfor vil du ogs\u00e5 ofte oppleve at tilbydere setter h\u00f8yere aldersgrenser p\u00e5 23 eller 25 \u00e5r. Dette gj\u00f8r at 18 \u00e5r gamle studenter som akkurat har flyttet hjemmefra ikke har altfor mange valgmuligheter. Det betyr at man kan risikere \u00e5 m\u00e5tte betale noe mer for l\u00e5net enn man ville gjort hvis man kunne sammenlikne priser med alle tilgjengelige tilbydere, ogs\u00e5 dem med h\u00f8yere aldersgrense. Priser p\u00e5 forbruksl\u00e5n styres ofte av risiko. De tilbyderne som har \u00f8kt aldersgrensen gj\u00f8r dette for \u00e5 redusere risiko, og de kan derfor i mange tilfeller v\u00e6re de billigste tilbyderne av forbruksl\u00e5n.\n<\/p>\n